Våren er rett rundt hjørnet

Eller kanskje ikke helt ennå. Hagen er ufremkommelig, drivhuset nedsnødd og varmkomposten bunnfrossen. Likevel følger vi årets gang på tett hold.

Vi har stor natur rett uten for døren. Fjæren er bare et stenkast unna og noen ganger finner man spennende ting der.


En død spermhval ble skyllet på land.

Litt synd at noen absolutt skal tjene penger før vi andre får anledning til å se et av de største pattedyrene i verden intakt.

Det gjør ikke så mye at våren lar vente på seg når man har en mann som kommer med blomster på en helt vanlig torsdag :)

Første nattefrost

Kjempeknoppurt liker ikke frost.


I dag må jeg ta opp georgine- og begoniaknoller og så smått begynne å flytte potter og planter (bl. a. 3 hvite syriner) til en skjermet plass der det samler seg mye sne om vinteren.

Det er fortsatt liv i hagen

Endelig ser det ut som om det skjer noe på liljefronten. Jeg vurderer faktisk å sette liljene inn i vase siden frosten er her hvert øyeblikk.

Det er fortsatt litt liv og farger.

Jeg er den lykkelige eier av et rosa teppe. Det er helt utrolig hvordan Flekktvetann kan spre seg. Hvert år luker jeg den kraftig tilbake til nesten ingenting.

Høst!

Det ble en lang vår - så lang at den først sluttet da høsten begynte, hvilket resulterte i at det meste i hagen har blomstret veldig sent eller ennå ikke.


Gullkorg blomstret til rett tid, og den har stått lenge. Først nå i september har bladene fått den vanlige soppen(?) som får hele planten til å se begredelig ut.

Dette tror jeg skal bli til Solhatt. Jeg husker ikke hvilken og navneskiltet er borte, men i fjor fantes det en "Green Wizard"-frøplante. Kanskje det er en Staudekokarde?

Mon dette kan være Asters? Eller er de Staudekokarder? Jeg vet at det skal være Staudekokarder en eller annen plass.

Kjempeknoppurt


Lilje som nok skulle ha blomstret i forrige måned.

De selvsådde Valmuene hadde jeg gledet meg til å se i blomst da de er noen frøgenerasjoner etter en innkjøpt pakke frø. I fjor var det veldig fine farger på dem.

Mange planter ikke har rukket å blomstre ennå, men Fjellvalmuen svikter ikke. Den har blomstret og blomstret og blomstret.

Dagfiolen var tidlig ute og blomstrer fortsatt, og dens herlige duft har virkelig gitt oss en fornemmelse av sommer.

En Bakkeryllik som jeg er helt sikker på skulle vært oransje.

Løytnantshjertene er noe av det vakreste.

Brennende kjærlighet med helt fersk blomst

Reinfann var utrolig sent i gang med blomstringen, men nå står den og lyser opp.

Det begynner nok å bli litt for kalt for Georginen. Synd, for den har ennå mange knopper. Nattefrosten er nok ikke langt unna. Jeg ser på et par sommerblomster at det har vært en kald natt.

Fuksiaen stortrives med de kalde nettene. Den er nesten vakrest nå.


I år har en solbærbusk gitt sine første bær. De smaker godt - av sol, sommer og solbær :)


En liten ny plen har også vokst frem. Vi sådde ganske sent og regnet med at det ikke ville komme noe opp, men det gjorde det! Masse gress faktisk.

Endelig vår!

Våren er her! Derom hersker det ingen tvil. Snemassene er i kraftig tilbakegang, og planter i vinterdvale kvikner til og forter seg å vokse for å sikre neste generasjon.

Det er morsomt å gå på hagevandring nå. Alt ser dødt ut, men når man ser ordentlig etter er spiringen i full gang.
Her er litt søndagsspirer:

En liten, sped akeleie som skal blomstre for første gang i år.

En løkvekst av en eller annen art. Det blir spennende å se hva den har tenkt seg å bli til.

Det gjemte seg Primula under vissent løv og kvister.